fredag 8. juni 2012

Pus, korsting og et hekla sengeteppe med sjel






Murre og meg. 
Vi koser oss. 
Masse. 
Omplassert og gammel som han er, hele 9 år, 
har han funnet plassen sin her hos meg. 
Og vel så det. 

Jeg går opp trappa.
 Murre kommer etter. 
Jeg går på kjøkkenet. 
Murre går bak meg. 

Når jeg sitter og jobber, er han på en måte 
en noe slitsom, men meget kosete assistent. 
Klager ikke, innrømmer det er stas. 

Murre er et meget egnet navn. 
For han "murrer" hele tiden. 
Aldri opplevd makan. 
Det er kos. 
Det er stas.
 Vi er bestevenner!

Forleden kom Eli Uppheim innom.
 Hun er svigerdatter av hun som solgte meg huset jeg nå bor i.
Med seg hadde hun et kort der hun ønsket meg velkommen til bygda. 
Et kort som varmet hjertet. 
For i kortet stod det også at hun ville jeg skulle ha noe som var lagd i huset. 
Noe som tilhørte huset. 
Eli Uppheim tok opp et heklet sengeteppe. 
Sigrid Uppheim, tidligere huseier, heklet det en gang i huset. 
Og nå er det mitt. 
Innrømmer jeg ble noe gråtkvalt. 
Sengeteppet har også funnet sin plass.
For lengst. 
Den er aldeles nydelig. 

Takk Eli..og Sigrid!!

Signe & Murre












5 kommentarer:

  1. oi kor fint da va ` :) heldige signe.
    God helg til deg og fine Murre!

    henriette

    SvarSlett
  2. Skjønner godt du ble rørt av å få det fine sengeteppet. Skal si Murrepusen er fotogen.

    SvarSlett
  3. Å så fint heklet teppe og så artig å få det,
    det har jo en historie så en blir jo så glad i sånne ting.

    Det er utrolig mye selskap i en pus,og nå kan jeg gå å skravle i hagen uten at folk tror det har rablet for meg he he.
    Murre er kjempefin og ser veldig kosete ut.

    Flotte bilder , god helg.
    Marit.

    SvarSlett
  4. Snakk om fantastisk gåve!! - og herleg katt!

    Fortsatt god helg!

    SvarSlett
  5. så utrolig fint gjort!! ..og for et nydelig teppe ;)

    SvarSlett